Folk på Silda, med postopnar Mons Silden i spissen, kom tidleg med i smugling av våpen til heimestyrkane. I Vågsøy var det største våpenlageret plassert på Silda. Ein god del våpen vart tekne på land på Monsabuda (nord for hovudkaia). Seinare vart våpena frakta til «Tyskarhola» i Furevika.
Dette var våpen som vart smugla vidare innover fjorden og delvis over til heimestyrkar på Austlandet. Ruta vart avslørt i 1942 etter opprulling frå Tælavåg i Hordaland.
Mons M Silden (son til postopnaren) vart arrestert, saman med Ragnar Solheim og kjøpmann Sverre Skibenes i Måløy, og send til konsentrasjonleir i Tyskland.
Mons Silden (far til Mons M) kom frå Bergen då tyskarane slo til mot Silda, og kom unna. Iver Sætren og Isak Vik klarde å stikke seg vekk og forlate Silda. Krigen på Silda vart spesiell for desse tre. Utan å vite om kvarandre var Mons og Ivar på Silda fram til freden kom i 1945, og gøymde seg når tyskarane som hadde sine misstankar og kom på raid ofte kvar veke.
Avisartikkel frå Sunnmørsposteni 1970 då ein journalist var på øya og intervjua Iver Sætren og Mons Silden. Mons silden. Sunnmørsposten laga i 1971 eit intervju med Mons og Hjørdis Silden, for å finne ut korleis dei heime opplevde krigen, og kva minne Mons M hadde etter åra i fangenskap.
——————————————————————–
Skrevet av Ingunn Tvedt Færaas, som særoppgåve ved Skeisvang gymnas i Haugesund, 1970 – 73.
Øysamfunnet Silda under krig- Mons sitt dramatiske live
I begynnelsen av krigen ble noen ungdommer enige om å stjele en båt for å reise til England. I samråd med stedets lærer, morfaren min, ble kursen stukket ut. De diskuterte litt frem og tilbake om hvilken båt de skulle bruke og kom frem til at Ivar Sætren`s båt ”Stadt” var den utpekte. Han var den som hadde best anledning til å unnvære båten sin. De kom seg vel over. Øybeboerne var ivrige etter å arbeide for fedrelandets frihet. Mons Silden – lederen for det illegale arbeidet – forteller:
” Det første som skjedde var at vi transporterte og gjemte offiserer og agenter som var på vei til eller fra England. Guttene mine var blant annet en tur til Bryggja og hentet syv offiserer og førte dem til Bremanger. Deretter dukket agentene opp ute hos oss.
Den første var en norsk kaptein som mente det ville være ideelt å ta i mot ammunisjon og våpen her på Silda. Dette var vinteren 1942, og om våren kom ammunisjonen. Det var avtalt at båtene fra England skulle komme inn til Sildagapet, og så skulle vi møte den en plass der ute. Vi var ute flere netter, men så ingenting til båten. Vi fikk senere høre at den hadde vært på vei inn, men hadde sett lyset fra lysbøyen ”Gamla” og trodde den var en tysk båt på vei ut. Båten kom igjen senere, men tok da feil av veien og havnet inne i Vetvika.
(vil du lese heile fortellinga finn du den som PDF: En virkelightesskildring av et lite øysamfunn )