Under Napolionskrigane fr\u00e5 1800-1810 var Silda sentral i observasjons og vakttenesat for kysten. Silda hadde d\u00e5 orlogsstasjon med eigen kanonjolle. P\u00e5 \u00f8ya (truleg p\u00e5 Varden) var det montert ein klappetelegraf, (sj\u00e5 artikkel nr 1). Kor mange gastar som var stasjoner p\u00e5 Silda veit vi ikkje.<\/p>\n
Her er tre artiklar skrevne av Harald Jarl Runde og publiert i Vestlandsnytt- Fosnav\u00e5g.
\nRunde er historisk interessert l\u00e6rar, busett i Naustdal.<\/p>\n
Napolionskrigen1<\/a> Napolionskrigen2<\/a> Napolionskrigen3-a<\/a><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n VESTLANDSNYTT <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Under Napolionskrigane fr\u00e5 1800-1810 var Silda sentral i observasjons og vakttenesat for kysten. Silda hadde d\u00e5 orlogsstasjon med eigen kanonjolle. P\u00e5 \u00f8ya (truleg p\u00e5 Varden) var det montert ein klappetelegraf, (sj\u00e5 artikkel nr 1). Kor mange gastar som var stasjoner p\u00e5 Silda veit vi ikkje. Her er tre artiklar skrevne av Harald Jarl Runde og […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":52,"menu_order":1,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-54","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/54","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=54"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/54\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2980,"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/54\/revisions\/2980"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/52"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=54"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nArtikkelserie i lokalavisa august 2010
\nAv Harald Jarl Runde
\nfiendtlige kryssere
\nDEL 1
\nKongeriket Danmark-Norge hamna i 1807 inn i
\noppgjeret mellom stormaktene i Europa. Kongen i
\nK\u00f8benhavn heldt seg til tidas mektigaste mann,
\nkeisar Napoleon av Frankrike. Han kunne ikkje
\nannleis gjere, etter at England hadde rana
\nst\u00f8rstedelen av orlogsfloten som l\u00e5g oppankra og
\nnedtakla i K\u00f8benhavn. S\u00e5leis vart den tradisjonelle
\nog viktige handelspartnaren for Norge, England,
\n«fienden\u00bb
\nMen Napoleon blei ikkje herre p\u00e5 havet. Det vart
\nEngland, som blokkerte fraktefart og handel mellom
\nTvillingrika. Og etter kvart som det hardna til, vart
\nblokaden utvida til heile kysten like til Finnmark og
\nden siste opne vegen ut, Kvitsj\u00f8en og farten p\u00e5
\nArkhangelsk.
\nKystvern og telegrafar
\nI Norge vart det p\u00e5 kort tid bygt opp ein marinestyrke
\nav mindre kanonb\u00e5tar, brukte til vakt- og
\nkonvoiteneste for den viktige kystfarten med jekter og
\nandre farty. Stort s\u00eatt all varetransport gjekk sj\u00f8vegen
\nog trafikken langs kysten var stor. S\u00e5leis var det i alt
\n1 45 handelsfarty som passerte Stadt dei to
\nm\u00e5nadane mai og juni 1809.
\nMen, som det skulle vise seg, kanonb\u00e5tane var lite
\nsj\u00f8dyktige n\u00e5r dei m\u00e5tte utaskjers og fekk b\u00e5rer og
\nbylgjer innover seg. For \u00e5 sikre leia rundt Staden,
\nvart det plassert ut slike b\u00e5tar i Kinn og Silda
\n\u00f8nnafor og i \u00c5lesund nordafor. Vanlegvis var det
\nbyte av eskortefarty i Haugsholmen, Sandshamna
\neller Fl\u00e5v\u00e6r.
\nAlle heimeverande mannskap i kystlegdene som
\nikkje alt var utkommanderte i krigen – dvs p\u00e5 \u00f8yane
\nog inntil ei mil fr\u00e5 kysten – vart etter modell fr\u00e5
\nDanmark organiserte i eit Kystv\u00e6rn. Oppg\u00e5vene var
\nvaktteneste og hindre landgang og raid av fienden.
\nTrass i d\u00e5rleg v\u00e6pning og lite milit\u00e6r r\u00f8ynsle, makta
\nKystv\u00e6rnet stort sett oppg\u00e5vene sine.
\nlnnkalling av mannskapa i Kystv\u00e6rnet, til
\nm\u00f8teplassane, var eit intrikat system fr\u00e5 godt
\nsynbare «Hovedpuncter» og «lntermedi\u00e6re Puncter»
\nmed eldbrisingar, brennande tjeretynner, alarm- og
\nsignalstenger.<\/p>\n