EN VIRKELIGHETSSKILDRING AV ET LITE \u00d8YSAMFUNN ; I 1930-\u00e5ra<\/p>\n
\u00d8ya har to havneanlegg, et kunstig og et naturlig. I det kunstige havnebassenget er det bygd molo,
\nog der legger de store fiskeb\u00e5tene til. Den naturlige er mindre og blir for det meste brukt til
\nsm\u00e5b\u00e5thavn.
\nDet h\u00f8yeste punktet kalles \u201dVarden\u201d og m\u00e5ler 98.7meter. Navnet kommer trolig av at denne h\u00f8yden
\nble brukt til vardebrenning i gamle dager, den s\u00e5kalte \u201djungeltelegrafen\u201d.
\nFra naturens side er \u00f8ya snau med bergknauser og enkelte jordflekker innimellom. Selv om
\njordlappene var sm\u00e5, fikk folket s\u00e5 mye ut av dem at de hadde melk, egg, kj\u00f8tt, og delvis korn til
\neget bruk. Eiendommene fikk etter hvert navn etter hvordan topografien p\u00e5 stedet artet seg, f.eks.
\n\u201dKnausen\u201d og \u201dMyra\u201d. Disse navnene er fremdeles i bruk. P\u00e5 grunn av beliggenheten er det
\nvanskelig \u00e5 f\u00e5 trevoksten til \u00e5 trives, men en og annen busk trosser uansett v\u00e6r og vind. Det finnes
\nheller ikke noe vilt dyreliv, verken rotter, mus eller ormer.<\/p>\n
Innbyggertallet ligger i dag p\u00e5 ca 160, og disse er spredt p\u00e5 et areal p\u00e5 omkring 1 kvadratkm.
\n\u00d8ybeboerne synes \u00e5 v\u00e6re meget stedbundne. Barna vokser opp p\u00e5 \u00f8ya, reiser vekk for \u00e5 ta
\nutdannelse, og mange kommer tilbake for \u00e5 bosette seg. Familiene kan v\u00e6re uvanlig store i forhold
\ntil det vi er vant med. Ofte var hver husstand p\u00e5 5 \u2013 10 barn. Mange av de unge beboerne har arbeid
\np\u00e5 fastlandet og drar frem og tilbake hver dag.*<\/p>\n
Fiske har v\u00e6rt hovedn\u00e6ringen gjennom tidene. I 1. verdenskrig startet de tranbrenneri og
\nsildesalting, og det var en glanstid for befolkningen., men de ber\u00f8mte 20-\u00e5rene gav seg ogs\u00e5 utslag
\nher. Fisket var d\u00e5rlig, likes\u00e5 avsetningen og prisene. Beboerne har aldri v\u00e6rt redde for \u00e5 pr\u00f8ve noe
\nnytt, og i begynnelsen av 30- \u00e5rene tok et av b\u00e5tlagene til med fors\u00f8ksfiske med tr\u00e5l etter flyndre p\u00e5
\nNordland. Fangsten var bra, og avsetning og pris s\u00e5 ut til \u00e5 ha en lovende fremtid. Dette gjorde
\nutslag til at de fleste b\u00e5tlagene fra \u00f8ya rustet seg ut til dette fisket. B\u00e5tene var helst sm\u00e5 til dette
\nfisket, 30-40 fot, men likevel fult brukbare. Turene varte ofte 5 \u2013 6 m\u00e5neder, og fangsten ble lagt i
\nkisten, br\u00f8nnb\u00e5ter ble de kalt, og levert i Trondheim. P\u00e5 grunn av det gode utbyttet hadde mange av
\nfiskerne f\u00e5tt anledning til \u00e5 skifte ut sk\u00f8ytene til bedre og st\u00f8rre fart\u00f8yer p\u00e5 ca 50 fot.
\nDa krigen kom, ble disse fiskefeltene minelagt, og fiskerne m\u00e5tte ta til med en ny sort fiske p\u00e5 sei
\nog sildefiske p\u00e5 hjemlige trakter. Ganske snart viste det seg at flere av \u00f8yboerne fikk andre ting \u00e5
\nsysle med i krigstiden.<\/p>\n
Endelig etter fem farefulle \u00e5r, kunne \u00f8ybeboerne ta opp igjen arbeidet som hadde blitt avbrutt. Om
\nvinteren reiste mennene p\u00e5 sildefiske og om sommeren var det snurpefiske etter sei, men etter som
\n\u00e5rene gikk ble b\u00e5tene igjen for sm\u00e5. Denne gangen ble de byttet ut med st\u00f8rre havg\u00e5ende fart\u00f8yer p\u00e5
\n60- 70 for. Dermed kunne de n\u00e5 felter som l\u00e5 lenger vekk, f.eks. Shetland og Hebridene.<\/p>\n
Skrive av: Ingun Tvedt F\u00e6raas; som s\u00e6roppg\u00e5ve ved Haugaland v.g.sk<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" EN VIRKELIGHETSSKILDRING AV ET LITE \u00d8YSAMFUNN ; I 1930-\u00e5ra \u00d8ya har to havneanlegg, et kunstig og et naturlig. I det kunstige havnebassenget er det bygd molo, og der legger de store fiskeb\u00e5tene til. Den naturlige er mindre og blir for det meste brukt til sm\u00e5b\u00e5thavn. Det h\u00f8yeste punktet kalles \u201dVarden\u201d og m\u00e5ler 98.7meter. Navnet […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-1124","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1124","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1124"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1124\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3187,"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1124\/revisions\/3187"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.silda.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1124"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}